Adjø Felicia

 Jeg har nettopp lest denne boken, og den er så realistisk at alle skulle ha lest den!

Spesielt alle politikere som bevilger penger til eldreomsorgen!

Dette er en bokanmeldelse jeg fant på nettet:

 " Else Panagiotaki kom tilbake til gamlelandet etter mange år i Hellas, og fikk seg arbeid som hjemmesykepleier i Frogner bydel i Oslo. Fra første stund opplevde hun at tidskravene kolliderte med menneskene de skulle hjelpe. Dette er hennes beretning.

Hun møter den bleke og spede Henriette som ligger i sin svimlende høye himmelseng og angrer på at hun aldri fikk barn. I en annen leilighet visner den lavmælte Petra bort som en rosebusk uten vann. Og den pensjonerte kirurgen er så lei av Fjordland ferdigmat at han slutter å spise.

Med et skarpt blikk for mennesker og levde liv forteller forfatteren om en arbeidsdag som går på bekostning av verdighet og enkle menneskerettigheter. Bak lukkede dører lever mennesker som aldri går ut, og som sjelden eller aldri har kontakt med andre. De møter kun helsearbeidere som kommer innom på tidsbestemte oppdrag.

En tankevekkende beretning fra innsiden av norsk eldreomsorg. Et vitnesbyrd om avmakt og tidspress og rystende ensomhet."
”… du får ikke presset gamle mennesker inn i denne formen, de klamrer seg til deg og stritter i mot, eller ser misfornøyd etter deg og gir deg konstant dårlig samvittighet.
Vi ligger alltid på etterskudd. Som bydelens lille hær iført gode sko og ryggsekk, haster vi av gårde med en forestilling om å utføre omsorg …”
(fra boken)

“Noen ganger stjeler jeg av den tilmålte tiden og setter meg ned ved siden av Henriette mens hun spiser frokost ute på det digre kjøkkenet. Den gamle damen elsker å få snakke om livet før i tiden, da retter hun seg opp i ryggen og det blir en annen glød over stemmen.”
(fra boken)

Jeg har selv jobbet i hjemmesykepleien, både på dag/kveld og i nattpatruljen,...og jeg kan skrive under på at dette er realiteten!

 Vel verdt å lese!