........"I have a dream."...
I 1993 stod en artikkel i ukebladet "Hjemmet",
om et sted i Sverige kalt
ALASKA!
Denne artikkelen har jeg aldri glemt, - og har siden da hatt en drøm om en gang å få komme meg dit for å se!
Stedet er en hage av stein og blomster, bygget opp av en dame, som fra en alder av 60 år laget dette med sine egne hender!
Det er jo ingen umulighet å komme seg dit, - for det ligger på en liten øy, Nord-Långø, en halvtimes båttur fra Strømstad.
Det er vel egentlig bare å bestemme seg!
Det var Hilma Svedahl, født 2.okt.1870, en egenrådig og energisk kvinne, som med en merkelig forkjærlighet for stein, greide å skape denne fantastiske hagen!
Som en snodig blanding av greske tempelruiner og japansk hagearkitektur, ligger den mellom det smale sundet og fastlandet.
Hilma Wounsch ble føt i en fattig fiskerfamilie på Syd-Hallsø utenfor Strømstad.
Oppveksten i trange kår gav henne fysisk og psykisk styrke
til å klare av strabasene
hun senere i livet skulle i gjennom!
I ung alder drog hun til sin onkel i Amerika,- og etter en redselsfull overfart kom hun helt alene til
New York.
Der jobbet hun noen få år som hushjelp, for å lære seg språket, - og bestemte seg så for å søke
lykken som gullgraver.
Hun hadde en strabasiøs tur tvers over Amerika, i prærievogn,
og kom fram til gullgraverbyen Dawson.
Her var miljøet tøfft og rått, og etterhvert bestemte hun seg for å reise videre.
Hilma fortsatte mot ishavskysten, og slo seg ned i Nome ved Beringstredet.
Da hadde hun flakket på kryss og tvers i villmarken i over 12 år.
Sommerstid til fots, og om vinteren med hundespann i opptil 50 kuldegrader!
"Vindarnas tempel",
hvor havbrisen har fri lek mellom de skjellprydede søylene.
Sent i livet traff hun nordmannen og gullgraveren John Svedahl fra Trondheim.
Da var hun en velhavende kvinne, etter gullet hun hadde funnet.
De reiste så tilbake til Sverige, - men hennes mann greide ikke å slå seg til ro der, så han dro tilbake til Amerika alene.
På denne tiden hadde hun arvet den lille øya ute i havgapet, og i en alder av 60 år
satte hun i gang med sitt livsverk!
Her konstruerte hun terrasser, templer, tårn, bungalower, paviljonger, stier, sofaer og bord.
Alt oppført i stein, skjell og sement.
Grytidlig hver morgen pleide hun å ro hjem med rullesteiner i sin robåt.
Steinene var håndplukket på øyene rundt omkring. Men hun tok bare de blankeste og mest finslipte.
Etterpå dro hun til Strømstad etter sement.
I årevis holdt hun på med sine byggverk!
I 1930 bygde hun et vertshus i tre. "Det Gyldne Vertshus".
Men det brant desverre ned i 1962.
Det er med andakt de besøkende setter seg ned på Hilmas selvbygde brygge.
Nå er nesten hele øya et naturreservat, med små badeviker,- spesielt på vestsiden.
Det finnes en vandringsled på 4,5 km på norsiden av øya.
Et nytt vertshus er bygget opp, og her er det servering av vafler med jordbærsyltetøy,
rekesmørbrød m.m.
Hilma Svedahl døde 2.juli 1965, og på hennes gravstein står hennes livsmotto:
"Don`t worry" inngravert.
Jeg er umåtelig begeistret over dette kvinnemennesket som bygget et av de merkeligste byggverk, noen kvinne har skapt med egne hender!
Og til neste sommer mellom 1.juli og 9.august, har jeg veldig lyst til å reise dit!
For ordens skyld
opplyser jeg om at alle bildene i dette innlegget er hentet fra forskjellige nettsteder, som jeg har søkt opp på internett!
Og forhåpentligvis kan jeg legge inn mine egne bilder til neste år!
